Testing testing

Jeg fortsetter veien bort fra alle forklekjolene. Ikke for det - jeg kommer sikkert til å sy noen fler. De er jo så søte! Men man må jo utvide reportoaret og lære mer.

Dette kule kaninstoffet fra Åhlens ble brukt til en tunika. Jeg knotet litt med splitten, men har nå lært hvordan det skal gjøres. Det ble også litt knappeknot, men nå har jeg lært det også (tror jeg).

Jeg ble fornøyd, men mottakeren var ikke helt sikker på de kaninene. De var litt for ulik biler.

Spaceball

Jeg ble akutt lei av å sy forklekjoler, og bare MÅTTE over på et annet prosjekt. Tunikaene fra Elsebeth Gynthers legendariske sybok hadde jeg lenge hatt lyst til å prøve meg på, og startet fortrøstningsfullt. Jeg vet ikke helt hva jeg tenkte på da jeg valgte dette ultrakule Henry Miller- stoffet ervervet på Etsy. Eller - jeg vet jo hva jeg tenkte på. Jeg tenkte fiiiiiiiiint! Men for et nybegynnerprosjekt hadde det kanskje vært lurere å starte med noe mer unnværlig.

Uansett, jeg gikk fortrøstningsfullt i gang. Jeg hadde tenkt å droppe knyting, og heller ha knapp. Men da jeg kom så langt som til å skulle tenke på knapphullplassering, så.... eh.... var det jo bare et lag stoff. OK, da måtte jeg bruke knyting.

Problemet var bare, at jeg allerede hadde sydd sammen i sidene uten å lage åpning for snorer. Greit nok å sprette opp, men jeg hadde valgt den kjekke "kast-over-og-sy-sammen-i-ett"- sømmen. Veldig kjekk, men det blir ikke noe særlig sømmonn. Så når hull til snorer skulle lages, var det et sabla knot med å få kasta over kantene der.

Men men, det er jo heldigvis under ermene, og så å si usynlig. Og jeg synes den ble kjempefin!