Noen dager på etterskudd, men det er nå i grunnen kjapt i min verden. 17. mai ble feira med brask og bram. Ask hadde sin debut i skoletoget, og var helt fra seg av forventning. Gløer hadde øvd på flaggvifting i dagesvis. Og Bjørk var mest opptatt av Eir.



For det lille punktumet vårt, Eir, fylte ett år den syttende (stakkars). Tenk at den lille babyen min har blitt så stor! Dette året har jammen gått fort, og vært veldig veldig fint.
Her er hun, iført min gamle kjole. Hun er nysgjerrig og kvikk, og alt det en ettåring skal være. Om ikke mer.