Ha ha ha, nå lurer jeg på hvordan underbevisstheten jobber altså.
Nye smykker - jeg tar det jeg har i utstyrsboksen, og det jeg synes er fint. Først ble det et biesmykke. Så et smykke med blomst. Og ikke nok med det - biesmykket lagde jeg blått, mens blomsten ble rosa.
Knise fnise.
torsdag 2. februar 2012
onsdag 1. februar 2012
Puffelihuff
Et stressprosjekt før jul - saccosekk til Gløer.
Alle hadde lovpris hvor utrolig lett dette var, og i prinsippet var det jo det. Men det er utrolig hvor mye man klarer å rote når man er litt eplekjekk. Som vanlig klarte jeg å legge et stykke rett mot vrang, men heldigvis var det på innerdelen (ja, det er egentlig TO puffer). Ellers gikk førstesekken kjempelett, og dermed gikk jeg - litt trøtt, for å unnskylde meg selv - litt slurvete i gang med nr. to.
Man skal aldri aldri slurve, uansett hvor enkle ting er. Klipper man alt for skeivt, syr man skeivt, og til slutt passer ingen ting. Det ble litt kutting av hjørner og en glidelås som nesten også måtte kuttes vekk, men jeg kom da i mål.
Neste utfordring var å fylle den innerste sekken med isoporkuler. Et fryktelig prosjekt, helt til Ask og Bjørk tråtte hjelpende til, og vi fikk skikkelig teken på det.
Det gikk så bra, at vi fylte og fylte. Og fylte. Jeg tenkte ikke så nøye over at innersekken - med fyllet - skulle inn i en annen sekk. Jeg tenkte heller ikke over, at en sånn sekk ikke blir så innmari god å sitte i dersom den er sprengfull.
Nuvel. Jeg har heldigvis en mann som er mester i stabling og bretting, og han klarte å presse den innerste sekken inn i yttersekken. Jeg har også en sønn som er full av futt og fart, så jeg satser på at han hopper så mye på saccosekken slik at isoporkulene presses sammen.
Den ble nå litt fin likevel.
Alle hadde lovpris hvor utrolig lett dette var, og i prinsippet var det jo det. Men det er utrolig hvor mye man klarer å rote når man er litt eplekjekk. Som vanlig klarte jeg å legge et stykke rett mot vrang, men heldigvis var det på innerdelen (ja, det er egentlig TO puffer). Ellers gikk førstesekken kjempelett, og dermed gikk jeg - litt trøtt, for å unnskylde meg selv - litt slurvete i gang med nr. to.
Man skal aldri aldri slurve, uansett hvor enkle ting er. Klipper man alt for skeivt, syr man skeivt, og til slutt passer ingen ting. Det ble litt kutting av hjørner og en glidelås som nesten også måtte kuttes vekk, men jeg kom da i mål.
Neste utfordring var å fylle den innerste sekken med isoporkuler. Et fryktelig prosjekt, helt til Ask og Bjørk tråtte hjelpende til, og vi fikk skikkelig teken på det.
Det gikk så bra, at vi fylte og fylte. Og fylte. Jeg tenkte ikke så nøye over at innersekken - med fyllet - skulle inn i en annen sekk. Jeg tenkte heller ikke over, at en sånn sekk ikke blir så innmari god å sitte i dersom den er sprengfull.
Nuvel. Jeg har heldigvis en mann som er mester i stabling og bretting, og han klarte å presse den innerste sekken inn i yttersekken. Jeg har også en sønn som er full av futt og fart, så jeg satser på at han hopper så mye på saccosekken slik at isoporkulene presses sammen.
Den ble nå litt fin likevel.
mandag 23. januar 2012
Endelig vinter!
Endelig! Snøn har lava ned, og det er bare å kaste seg uti det!
Eir er klar med nytt strikka ulltøy etter oppskrift fra Pickles - Melkers barnehagesett heter oppskrifta, og jeg er veldig veldig fornøyd. Raskt og greit å strikke, og resultatet ble jo bra da. Knappene er prikken over i-en, kjøpt på Etsy.
Eir er klar med nytt strikka ulltøy etter oppskrift fra Pickles - Melkers barnehagesett heter oppskrifta, og jeg er veldig veldig fornøyd. Raskt og greit å strikke, og resultatet ble jo bra da. Knappene er prikken over i-en, kjøpt på Etsy.
mandag 16. januar 2012
fredag 13. januar 2012
torsdag 5. januar 2012
mandag 2. januar 2012
Sleng deg ned!
Flere puter. Kjempegøy å sy - fort og greit og med den pynten man vil ha. Jeg skulle ha satt inn glidelås slik at trekket kan tas av, men hadde ikke. Og ingen tålmodighet til å vente (når jeg først er i gang, må tida brukes)
Abonner på:
Innlegg (Atom)











