Jeg øver meg på å sy til større barn, og da er det fint med så mange prøvekaniner i slekta. Denne sydde jeg til niesen min som ble 11 (hjelp, hvor ble tida av!). Sånn i ettertid synes jeg kanskje denne typen tunikaer gjør seg best for mindre barn, men heldigvis ble hun fornøyd. Eventuelt så var hun bare høflig mot tanta si.
Jeg knotet litt med strikken til knappen. Det er enda et mysterium for meg hvordan en slik rund strikk kan festes pent. Muligens må jeg sy noe stoff over.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar