Juhu Johanne!

Takk og pris har jeg noen syforpliktelser innimellom som gjør at jeg MÅ til verks. Denne gangen var det min Pay it forward- påmelding som fikk meg ned foran symaskinen.

Jeg har ikke startet min karriere som voksentøysyer, så siden mottakeren av gaven min har ei lita jente, ble det kjole. Lille Johanne er like gammel som Bjørk, så jeg fikk til og med modell for kjolen min. En ganske så villig en.

Det som er fint for meg, men dumt for den som skal ha tøyet, er at når sytida er så knapp som den er, må jeg prøve å putte så mye nytt som mulig inn i prosjektet. På denne har jeg

• Brukt overlocken. Det var jammen en bøyg, men gikk gaaanske bra. Bortsett fra litt tull med spenninga - av og til så det fint ut, av og til var det slakt. Jeg lærte også at krappe hjørner er en utfordring, siden kniven kutter litt før man syr. Men jeg er fornøyd med å ha "kommet meg på hesten" og turt å bruke den skumle, fine, ikke lenger så nye, maskinen min.
• Applikert. OK, det har jeg gjort et par ganger før men jeg er ingen racer og trenger øvelse. Selv om jeg fikk det greit til denne gangen, om jeg selv får si det.
  
• Brukt tvillingnår. Det har jeg såvidt prøvd meg på før, men det ble bare heeelt merkelig. Så liksom ut som en snurpete snor eller noe som var lagt der jeg sydde. Denne gangen tenkte jeg at jeg skulle prøve å skru på noen av hjulene på symaskinen. Feks den med trådspenning. Og da jeg satte den til 2 gikk det jammen så det suste. Ikke siste gangen jeg bruker tvillingnål, det ble en helt knall finish. Lagd helt av meg selv!

• Brukt enkel rib i ermene. Det ble jeg ikke helt fornøyd med. Til tross for elastisk søm forsvant noe av elastiteten. For så korte ermer som jeg har på denne kjolen, bør jeg bruke dobbel rib. Så kan jeg heller ha enkel når jeg syr lange ermer.

Men alt i alt ble jeg fornøyd, og synes jeg har lært masse etter min siste kjolesession. Ikke minst MÅ jeg denne gangen ha lært hva "rette mot rette" betyr. Jeg kan ikke skjønne at det på samme prosjekt er mulig å sy feil tre(!) ganger etter å ha lagt stykkene rett mot vrang.

Konkurranse hos solig

Denne hadde vel vært noe for Eir!

Endelig!

Det har vært massiv sytørke. Den nye overlocken min har gitt meg akutt angst. I kombi med jobbliv og familieliv, har symaskinene stått og støvet ned.

Så TAKK til min kjære kunde, som ønsket seg kjoler til jentene sine. Da bare måtte jeg, og det er jo så forferdelig gøy når jeg først får satt meg ned. Jeg tror jeg må ordne meg syferie - tre dager med meg og mine symaskiner, det må da bli suksess!

Men her er altså kjolene. De skulle være like, og det er de nesten - jeg har satt labelen på speilvendt. For helt aldeles likt får jeg meg ikke til å gjøre det.

Et godt kjøp

Det er mange flinke syersker der ute, og da jeg kom til Solig sin side, falt jeg pladask for jakkene hun lager. Ja, jeg burde sikkert lære meg å lage jakker sjøl. Men før den tid var denne bare et must-have. Er den ikke vakker!

Og er ikke Bjørk fin, i sin nye jakke!

Hipp hipp hurra!

Noen dager på etterskudd, men det er nå i grunnen kjapt i min verden. 17. mai ble feira med brask og bram. Ask hadde sin debut i skoletoget, og var helt fra seg av forventning. Gløer hadde øvd på flaggvifting i dagesvis. Og Bjørk var mest opptatt av Eir.

For det lille punktumet vårt, Eir, fylte ett år den syttende (stakkars). Tenk at den lille babyen min har blitt så stor! Dette året har jammen gått fort, og vært veldig veldig fint.

Her er hun, iført min gamle kjole. Hun er nysgjerrig og kvikk, og alt det en ettåring skal være. Om ikke mer.

Bitteliten

Jeg trengte litt enkelt håndarbeid fremfor TV'n, og bestemte meg for å strikke genser til Eir. Siden ullsesongen er på hell, tenkte jeg å lage den slik at den passet til høsten.

Vel er hun liten, men SÅ liten er hun ikke. Så sånn går det når man strikker i vei uten mønster. Størrelse 68 ble det, og sitter som et skudd akkurat nå.



Jeg ble fornøyd med fasongen da, så det spørs om det ikke blir noe lignende. Men større.

Pay it forward

Jeg var så heldig å få melde meg på hos Polkadots.

Det går ut på:

PAY IT FORWARD"I will send a handmade gift to the first 3 people who leave a comment on my blog requesting to join this PIF exchange. I don't know what that gift will be yet and you may not receive it tomorrow or next week, but you will receive it within 365 days, that is my promise! The only thing you have to do in return is pay it forward by making the same promise on your blog."

Reglene er enkle. Alle kan være med, kun 3 krav skal oppfylles:1. Du skal ha egen blogg, så du kan spre budskapet.2. Du skal ha lyst til å glede andre.3. Du skal sende dine egne 3 gaver avsted innen de neste 365 dagene.De første 3 som skriver til meg på dette innlegget, blir dem som innen ett år får tilsendt en gave fra meg! Det eneste jeg ønsker at du skal gjøre for meg er at du gir det samme løftet i din egen blogg.

Vil du være med?Skriv ett innlegg under her og send meg en mail hvor du forteller litt om deg og din familie,hvilke farger du liker/ikke liker osv