Fra putetrekk til forklekjole

Lenge siden jeg har sydd en forklekjole, men når min trofaste - for ikke å si eneste - kunde ønsket en presang til sin lille niese, var det en god grunn til å gå i gang.

Den er sydd av et fantastisk putevar jeg grafset til meg på et loppemarked. Foret er fra et dynetrekk fra 70-tallet. Nydelig, men godt brukt slik at det egner seg best til for. Knappene er fra mormors knappeboks.

Kvakk kvakk

Jeg har hatt liggende et knalltøft andestoff ervevet på Etsy, og nå ble det endelig gjort noe med det. Tunika sydd etter mønster fra Günthers flotte bok. Knappen er også fra Etsy.

I det jeg hadde sydd den fast, innså jeg at der kom den ikke til å være lenge. Den er ikke sydd på dobbelt stoff, og selv om det bare er en pynteknapp bør den være det. Særlig når den pryder fronten til en ettåring. Jeg skal sprette den av, og finne på noe annen pynt.

Men her er noen actionbilder. Den tar seg da strålende ut!

Juhu Johanne!

Takk og pris har jeg noen syforpliktelser innimellom som gjør at jeg MÅ til verks. Denne gangen var det min Pay it forward- påmelding som fikk meg ned foran symaskinen.

Jeg har ikke startet min karriere som voksentøysyer, så siden mottakeren av gaven min har ei lita jente, ble det kjole. Lille Johanne er like gammel som Bjørk, så jeg fikk til og med modell for kjolen min. En ganske så villig en.

Det som er fint for meg, men dumt for den som skal ha tøyet, er at når sytida er så knapp som den er, må jeg prøve å putte så mye nytt som mulig inn i prosjektet. På denne har jeg

• Brukt overlocken. Det var jammen en bøyg, men gikk gaaanske bra. Bortsett fra litt tull med spenninga - av og til så det fint ut, av og til var det slakt. Jeg lærte også at krappe hjørner er en utfordring, siden kniven kutter litt før man syr. Men jeg er fornøyd med å ha "kommet meg på hesten" og turt å bruke den skumle, fine, ikke lenger så nye, maskinen min.
• Applikert. OK, det har jeg gjort et par ganger før men jeg er ingen racer og trenger øvelse. Selv om jeg fikk det greit til denne gangen, om jeg selv får si det.
  
• Brukt tvillingnår. Det har jeg såvidt prøvd meg på før, men det ble bare heeelt merkelig. Så liksom ut som en snurpete snor eller noe som var lagt der jeg sydde. Denne gangen tenkte jeg at jeg skulle prøve å skru på noen av hjulene på symaskinen. Feks den med trådspenning. Og da jeg satte den til 2 gikk det jammen så det suste. Ikke siste gangen jeg bruker tvillingnål, det ble en helt knall finish. Lagd helt av meg selv!

• Brukt enkel rib i ermene. Det ble jeg ikke helt fornøyd med. Til tross for elastisk søm forsvant noe av elastiteten. For så korte ermer som jeg har på denne kjolen, bør jeg bruke dobbel rib. Så kan jeg heller ha enkel når jeg syr lange ermer.

Men alt i alt ble jeg fornøyd, og synes jeg har lært masse etter min siste kjolesession. Ikke minst MÅ jeg denne gangen ha lært hva "rette mot rette" betyr. Jeg kan ikke skjønne at det på samme prosjekt er mulig å sy feil tre(!) ganger etter å ha lagt stykkene rett mot vrang.

Konkurranse hos solig

Denne hadde vel vært noe for Eir!

Endelig!

Det har vært massiv sytørke. Den nye overlocken min har gitt meg akutt angst. I kombi med jobbliv og familieliv, har symaskinene stått og støvet ned.

Så TAKK til min kjære kunde, som ønsket seg kjoler til jentene sine. Da bare måtte jeg, og det er jo så forferdelig gøy når jeg først får satt meg ned. Jeg tror jeg må ordne meg syferie - tre dager med meg og mine symaskiner, det må da bli suksess!

Men her er altså kjolene. De skulle være like, og det er de nesten - jeg har satt labelen på speilvendt. For helt aldeles likt får jeg meg ikke til å gjøre det.

Et godt kjøp

Det er mange flinke syersker der ute, og da jeg kom til Solig sin side, falt jeg pladask for jakkene hun lager. Ja, jeg burde sikkert lære meg å lage jakker sjøl. Men før den tid var denne bare et must-have. Er den ikke vakker!

Og er ikke Bjørk fin, i sin nye jakke!

Hipp hipp hurra!

Noen dager på etterskudd, men det er nå i grunnen kjapt i min verden. 17. mai ble feira med brask og bram. Ask hadde sin debut i skoletoget, og var helt fra seg av forventning. Gløer hadde øvd på flaggvifting i dagesvis. Og Bjørk var mest opptatt av Eir.

For det lille punktumet vårt, Eir, fylte ett år den syttende (stakkars). Tenk at den lille babyen min har blitt så stor! Dette året har jammen gått fort, og vært veldig veldig fint.

Her er hun, iført min gamle kjole. Hun er nysgjerrig og kvikk, og alt det en ettåring skal være. Om ikke mer.